Mitt navn er Anna Rosa Strassegger
Det er det jeg alltid har fått vite.
Det står på mange av korta jeg har mottatt opp gjennom årene og på mine første årsraporter fra skolen. Anna Rosa.
Jeg har vel aldri brukt begge navna. sier vanligvis: "hei, jeg heter Anna." noen ganger tilføyer jeg for gøy "egentlig Anna Rosa, men jeg pleier å presentere meg som bare Anna".
Men så har jeg etterhvert blitt glad i mitt andre navn og integrert det i signaturen. Det går helt automatisk nå å skrive Anna Rosa.
Samme signatur overalt.
På bankkort, pass, studentbevis, bibliotekskort, arbeidskontrakt osv.
Det merkelige er at på de fleste av disse tingene står navnet skrevet med maskinbokstaver over, og der står det bare Anna Strassegger. Jeg har tidligere bare brukt de to navna, så det var jo ikke rart. Jeg hadde jo passet mitt der alle tre navna var med. Passet var slik sett mitt eneste bevis å at jeg hadde dobbelt fornavn. (ja, og dåpsattesten selvfølgelig) Godt at passet på en måte er den mest "gyldige" dokumentasjonen. Pass ruler jo over førerkort!
Så var det så på tide å fornye passet. Enkel prosedyre, ikke noe nytt. Ta bilde uten å smile (noe som ble litt vanskelig, ala smileleken -hvis du forsøker å ikke smile så...)
Vente to uker. Pass i posten. Så greit ut det. P.g.a nye smileleken ved passbildetakingen ble noen familiemedlemmer interesert i å se passet. Så kom kommentaren: Hvorfor er ikke Rosa-navnet med i passet?"
!!!HVA?!!!
opprørt over at jeg nå het bare Anna i alle offentlige dokumenter og legitimasjoner bestemte jeg meg for å høre med folkeregisteret hvordan de hadde registrert meg. og jo, der stod jeg oppført med bare to navn.
Viss som jag var i min sak begynte jeg å legge ut vidt og bredt om misforståelsen, og at jeg egentlig skulle høre til å ha enda ett navn. Jeg fikk til og med fylle ut et ark om navneendring så det kunne bli rettet opp. begrunnelse for navneendring: "Eg har alltid heit dette". Så kom damen i skranken på at om jeg hadde dokumentasjon som f.eks. fødsels- eller dåpsattest, så var det enda enklere å raskere å korrigere.
Det visste jeg at mor hadde hjemme i en perm, så jeg syklet hjem i all hast og fant frem denne underlige permen der mine foreldre har samlet mine gamle vitnemål, tegninger fra barnehagen, kort jeg fikk i dåpen (og derfor aldri hadde lest), og selvfølgelig fødsels -og dåpsattest. Vel, på fødselsattesten stod bare Anna, men det var ikke rart, da Rosa er dåpsnavnet mitt. (i katolsk skikk får en ett ekstra navn i dåpen (og ofte enda ett til farmingen(konfirmasjonen) )
Jeg får ta med dåpsattesten tenkte jeg så.
Litt rasling i ark, og der lå den forran meg.
Uttstedt i Graz av pater Sterninger.
Døpt:
etternavn: Strassegger
fornavn: Anna
dåpsnavn: X
...
den X-en skapte en skjelv dypt inn til margen. Ikke noe navn... intet.
Rosa var borte.
Hadde aldri vært der.
Jeg hadde lovet damen på folkeregisteret å komme ned etter fem minutter, men det var jo ingen bevis for Rosa-navnets eksistens. Var det bare oppspinn? Hadde foreldrene mine kalt meg det bare for gøy? (hvorfor i all verden skulle de fortelle meg at jeg hadde to navn om de likevel brukte kun det ene?)
og var det slik at mine søsken, som også alle har dåpsnavn, har dem dokumentert. Det viste seg at de hadde. vel, ikke Sigrid. hun manglet Maria-navnet slik jeg manglet Rosa, så det var en trøst.
Men det føltes fremdeles som om jeg hadde levet med en stor livsløgn. Jeg heter egentlig ikke det jeg tror jeg heter... Jeg ville korrigere ett folkeregister som ikke hadde gjort noe feil...
så smertefullt å oppdage at det en vet så inderlig godt at er feil viser seg å være rett!
...
da så min kjære hardtarbeidene mor kom hjem etter en stressende arbeidsdag var jeg rask til å kommentere min oppdagelse av den store løgnen. Hun mente det ikke kunne stemme. Men papiret lå der. Svart på hvitt (med et visst gulskjær).
Det viste seg til slutt att det var grunnet latskapen eller glemskheten til presten at jeg manglet det ene navnet. Jeg var blitt døpt Anna Rosa. I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.
Det burde holde.
Jeg fikk brev i posten noen uker etter med bekreftelse på navneendringen.
Jeg vi fortsatt hevde att det er navnekorrigering.
hilsen Rosa
(og ja, en fordel med to navn er at en kan unnskylde at en skaper seg ulike personligheter)
