Anna Rosa

...på japansk...

en burde lære ulike typer språk på skolen, ikke bare latinsk-germanske.

Il primo baccio

"Det første kyss"

enda mer amor og psyche.

Psyche betyr sommerfugl, er ikke det vakkert?
For dem som kjenner til filmatiseringen av "Hvitebjørn kong Valemon", så bygger den historien seg på den greske myten. Hun forelsker seg, men får ikke se hans ansikt, og når hun ikke klarer å styre nysgjerrrigheten må han forlate henne, mens hun må kjempe lenge før hun blir tatt opp hos gudene og får ham igjen.

Amor og Psyche

Denne nydelige skulpturen (av Canova, står i Louvre) må være noe av det vakreste eg har sett, så eg følte for å poste noe i forbindelse med den. (den er laget av lys, sart marmor, og står i et gyllendt lys, noe som ikke helt tydelig kommer fram overnfor)


Fritt etter en artikkel i tidskriftet impuls sin utgave om sjel som jeg leste nå i påsken.

Kjærligheten og sjelen er uløselig knyttet sammen.

(Dette gjelder den europeiske sjelen, eller den europeiske kulturs syn på sjelen.)

Saken er den: Sjelen er ikke noe som påvirker kjærligheten eller blir påvirket av den, men ellers i sitt hovedvesen er uavhengig kjærligheten. derimot:

Sjelen er selve spennigen mellom de ulike former for kjærlighet.

For å skjønne dette må en forstå skille som blir trukket mellom ulike typer kjærlighet. Det finnes kjærlighet på flere nivåer. En har sexus, dòd, eros og agape. Sexus og eros er fra den greske filosofien, dòd fra det hebraiske og agape er kristent.

Sexus er fysisk, kroppslig kjærlighet. Den kjenner ingen annen, det er intet "du", bare et jeg som blir tilfredstilt. I seg selv, alene, fungerer den ikke. Den ender lett i vold.

Det neste stadiet er dòd. Dòd henspeiler til den kjærlighet som blir beskrevet i Høysangen. Det

er en sterk fascinasjon og fullstendig hengivning til den andre, til "du". En intens kjærlighet mellom brudgommen og bruden. Det er bare de to, ikke noe annet. For å forstå det bedre kan en tenke på den oppslukende kjærligheten mellom Romeo og julie som de fleste kjenner.

Eros er hodets kjærlighet. Den er mer abstrakt og omhandler ikke ett spesifikt objekt, men mer en slags tanke på kjærlighet. Den kunne derfor like gjerne være mellom mann og mann eller kvinne og kvinne enn mann og kvinne, i motsetning til dòd.

Agape er den gudommelige kjærlighet. Kjærligheten fra Gud, som er uforståelig og som vi fra grunnen søker og drages mot. Dette er kjærlighet fra den store Gud, fra skaperen, den største, han som står bak alt som er til. Derfor er denne kjærligheten så uforståelig at den kan forklares på noen få linjer her.

Det som driver oss er spenningen mellom disse typene kjærlighet. Sexus og eros blir sett på som typiske for mannen, og han dras mellom dem. Dòd er mer kvinnelig og hjelper å forsone stridighetene hos mannen. Dòd er likevel bare opptatt av den ene annen, og ikke av noe større, og slik kan eros hjelpe å føre dòd nærmere streben etter agape. Agape er det øverste og høyeste å strebe etter.

I spenningen mellom disse ulike typene kjælighet eksisterer alstå menneskesjelen, psyke, som en sart sommerfugl.

Eg har ikkje peiling på dette feltet selv, men eg syntes det var møje interessant som ble sagt i artikkelen, og så håpe eg eg fekk gjengitt noe, selv om eg pleier å være dårlig til det.

jaja...

så er i det minste bloggen litt fyldigere en før=) merker jo at den ikke helt har tjent sin hensikt og mangler rapporter fra studietiden, hvertfall fra november, og egentlig før. men liker fortsatt å studere:)