Miljø og klima

Kan kjærlighet læres?

Kan en forvente av noen at de har kjærlighet?

Min store livsløgn

Mitt navn er Anna Rosa Strassegger
Det er det jeg alltid har fått vite.
Det står på mange av korta jeg har mottatt opp gjennom årene og på mine første årsraporter fra skolen. Anna Rosa.
Jeg har vel aldri brukt begge navna. sier vanligvis: "hei, jeg heter Anna." noen ganger tilføyer jeg for gøy "egentlig Anna Rosa, men jeg pleier å presentere meg som bare Anna".
Men så har jeg etterhvert blitt glad i mitt andre navn og integrert det i signaturen. Det går helt automatisk nå å skrive Anna Rosa.
Samme signatur overalt.
På bankkort, pass, studentbevis, bibliotekskort, arbeidskontrakt osv.

Det merkelige er at på de fleste av disse tingene står navnet skrevet med maskinbokstaver over, og der står det bare Anna Strassegger. Jeg har tidligere bare brukt de to navna, så det var jo ikke rart. Jeg hadde jo passet mitt der alle tre navna var med. Passet var slik sett mitt eneste bevis å at jeg hadde dobbelt fornavn. (ja, og dåpsattesten selvfølgelig) Godt at passet på en måte er den mest "gyldige" dokumentasjonen. Pass ruler jo over førerkort!

Så var det så på tide å fornye passet. Enkel prosedyre, ikke noe nytt. Ta bilde uten å smile (noe som ble litt vanskelig, ala smileleken -hvis du forsøker å ikke smile så...)
Vente to uker. Pass i posten. Så greit ut det. P.g.a nye smileleken ved passbildetakingen ble noen familiemedlemmer interesert i å se passet. Så kom kommentaren: Hvorfor er ikke Rosa-navnet med i passet?"
!!!HVA?!!!
opprørt over at jeg nå het bare Anna i alle offentlige dokumenter og legitimasjoner bestemte jeg meg for å høre med folkeregisteret hvordan de hadde registrert meg. og jo, der stod jeg oppført med bare to navn.
Viss som jag var i min sak begynte jeg å legge ut vidt og bredt om misforståelsen, og at jeg egentlig skulle høre til å ha enda ett navn. Jeg fikk til og med fylle ut et ark om navneendring så det kunne bli rettet opp. begrunnelse for navneendring: "Eg har alltid heit dette". Så kom damen i skranken på at om jeg hadde dokumentasjon som f.eks. fødsels- eller dåpsattest, så var det enda enklere å raskere å korrigere.
Det visste jeg at mor hadde hjemme i en perm, så jeg syklet hjem i all hast og fant frem denne underlige permen der mine foreldre har samlet mine gamle vitnemål, tegninger fra barnehagen, kort jeg fikk i dåpen (og derfor aldri hadde lest), og selvfølgelig fødsels -og dåpsattest. Vel, på fødselsattesten stod bare Anna, men det var ikke rart, da Rosa er dåpsnavnet mitt. (i katolsk skikk får en ett ekstra navn i dåpen (og ofte enda ett til farmingen(konfirmasjonen) )
Jeg får ta med dåpsattesten tenkte jeg så.
Litt rasling i ark, og der lå den forran meg.

Uttstedt i Graz av pater Sterninger.
Døpt:
etternavn: Strassegger
fornavn: Anna
dåpsnavn: X

...


den X-en skapte en skjelv dypt inn til margen. Ikke noe navn... intet.
Rosa var borte.
Hadde aldri vært der.
Jeg hadde lovet damen på folkeregisteret å komme ned etter fem minutter, men det var jo ingen bevis for Rosa-navnets eksistens. Var det bare oppspinn? Hadde foreldrene mine kalt meg det bare for gøy? (hvorfor i all verden skulle de fortelle meg at jeg hadde to navn om de likevel brukte kun det ene?)
og var det slik at mine søsken, som også alle har dåpsnavn, har dem dokumentert. Det viste seg at de hadde. vel, ikke Sigrid. hun manglet Maria-navnet slik jeg manglet Rosa, så det var en trøst.
Men det føltes fremdeles som om jeg hadde levet med en stor livsløgn. Jeg heter egentlig ikke det jeg tror jeg heter... Jeg ville korrigere ett folkeregister som ikke hadde gjort noe feil...
så smertefullt å oppdage at det en vet så inderlig godt at er feil viser seg å være rett!

...

da så min kjære hardtarbeidene mor kom hjem etter en stressende arbeidsdag var jeg rask til å kommentere min oppdagelse av den store løgnen. Hun mente det ikke kunne stemme. Men papiret lå der. Svart på hvitt (med et visst gulskjær).

Det viste seg til slutt att det var grunnet latskapen eller glemskheten til presten at jeg manglet det ene navnet. Jeg var blitt døpt Anna Rosa. I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.
Det burde holde.

Jeg fikk brev i posten noen uker etter med bekreftelse på navneendringen.

Jeg vi fortsatt hevde att det er navnekorrigering.


hilsen Rosa

(og ja, en fordel med to navn er at en kan unnskylde at en skaper seg ulike personligheter)

pølsemakervals

har du to teskeier så fyll dem med vann og trill så en potet midt på bordet med en elefant på toppen og forsøk så legge skeiene slik av de balanserer vannrett på elefantens støttenner, uten å spille ut vannet.



...eller prøv å forestille deg øyeblikket du dør.

er det tomhet, intet? lys, tunnel? tilbakeblikk på livet, men sett utenfra? bare opphøren av impulser i hjernen? himmelens porter?

ingen kan vite.

noen sier de har vært døde, så muligvis de kan.

men de kom tilbake, så var de døde?



-det første er lett
-det andre er tungt

det første skaper en litt svimmel munterhet, det andre et nykternt alvor.

i valgets kval det første, selv om det kan anklages for å være tomt, bli understøttet av antagelsen om at en slik skebalanserende elefant på en potet neppe vil dukke opp av seg selv.

Se, hør, smak; SANS!

inntrykk!

overalt

verden pulserer

lys og skygge

farger

strålende lysende farger som sprudler over av begeistring slik at du ikke rekker å fordøye dem eller på annen måte få dem registrert, men i stedet blir slått bakover, lamslått og bedøvet

U2: numb

inn inn inn,

inntrykk presser på

i høyfrekvente AM-bølger

elektromagnetisme og lufttrykk går opp og ned

kjemikalier åpenbarer nye verdener for nese og munn

noen av dem går rett på nervesystemet

sentralnervesystemet

alt går inn i den store konsollen.

den jobber på høygir

glem å ordne alt, bare få det inn og få det registrert. noe kan lagres. så kan du hente frem et bilde eller ord, ute av sammenhengen. enkeltstående fenomener. lyd og bilde blir blandet eller forbyttet

du drømmer

det eneste beviset du har på at du eksisterer, på at noe eksisterer er at du prossesserer inntrykk

inntrykkene behandles

de må behandles

de tørster etter å behandles

inntrykkenes høyeste mål er å få den æren av å bli viet mer enn et millisekunds oppmerksomhet.

å bli reflektert over

refleksjon

fenomenet er menneskelig

visste du det?

...nei, jeg har glemt det

refleksjon smerter

det kan kreve store sukkerresurser. en må konsentrere seg

konsentrer seg om å skape noe, en tanke, en forbindelse mellom ord og bilde, mellom informasjon samlet inn på et tidligere tidspunkt og den som kommer nå.


...

...ikke alle kvelder skal brukes til å bekymre seg...

Hvor lenge kan man holde ut på lesesalen? denne onsdagen var det drøye 20 min

SJOKOLADEFONDUE

Dagen begynte bra. Ett år etter å ha meldt meg inn i Elixia (for så å fryse abonnementet i 6 år) så er eg igjen på en aerobic time. Denne gang på Centrum Athletica, og nå med bare seks andre morgenfugler som har presset seg ut av sengen for å rekke timen halv ni. Det høres bra ut. Det høres særdeles godt ut. Alt for godt i grunnen. ...eg lukter ugler i mosen...

...min luktesans er dog ikke så god at eg klarer å finne uglene...

I stedet fører luktesansen meg fram til trær, gress og blomster i slottsparken. Poeten (poetinnen?) ville også dit. Vi nyter solen og hører på klokkespillet fra rådhuset. Den spiller egne små sympfonier i mellom. Poeten mener hun har spilt den ene. Det er fint der.

Så kommer tiden for å dra på UB (universitetsbiblioteket -den vakre svarte byggning som fremstår som en glitrende edelsten blandt Blinderns røde mursteinsskog), for å speide etter plass på en av de populære leseplassene.

Kafeen på UB er ett fint sted, og et bra sted å møte venner. Det faller seg naturlig å avtale en liten kaffepause før den seriøse lesingen skal begynne. Selvsagt vet noe i meg (den grå massen i hodet?) at dette ikke vil lede til videre god lesning, men cortex har ikke alltid hatt min respekt og får derfor ikke gjennomslagskraft denne gangen heller.

Kaffen er særdeles koselig, rolig og avslappet. Om noen ville kalle oss en trøtt gjeng så kanskje vedkommende ville ha rett. Men husk ordet kanskje...

Men hva har dette med sjokoladefindue å gjøre?

Har eg lagt ut helt missvisende bilder for å forvirre?

På det spørsmålet er svaret nei. Eller muligvis et kanskje. (eg kunne jo bare fortalt om kvelden alene. det ovenfor er digresjoner)

Oppslukt av værets letthet og underlige evne til å skape døsighet, så bestemmer Nei og meg oss (mens vi sitter med de tomme kaffekoppene, kaffens andre to deltagere er dratt på trening) for å jobbe med oppgaver hos henne i kveld. Eg har kjøpt sjokolade, jordbær og banan, et utmerket triks for å få lov å komme på besøk. Hun skal støvsuge først, så eg setter meg på ub litt. Deretter følger de tidligere omtalte 20 min.

Det er noe eg må fortelle om Nei før eg går videre. Nei har bodd Paris. Hun har tatt opp i seg mye av kulturen derfra. Litt fri døgnrytme, løse avtaler og åpent hjem.

Og hun er glad i farger. Leiligheten er en liten frisone, med underlige "inka-bord" og tepper os puter i diverse flotte tekstiler. Et sted en lett kan trives og slappe av i. Eg trivs godt.

Etter noen forsøk på å jobbe, så er det endelig tid for å skjære opp frukt. Solen er borte, men terassen er fin og pyntet med litt telys. Da solen lokket frem sommerklærne viser det seg nå nødvendig å låne ullteppe og en herlig søt liten poncho til å ha over jakken. Godt ikkepakket med det vi har funnet er det tid for å sette på jazz og ta fatt på frukten.

det neste kvarteret kan beskrives med ett ord: nam!

så er sjokoladen blitt for varm og stivner i bunn og vi spiser resten av frukten bare slik.

Om noe kan kalles nytelse, så dette å spise saftig frukt og se på stjernene med en mild bris i ansiktet og lyeden av rolige bygater i bakgrunnen.

Det er en liten hemmelighet med leiligheten til Nei.
Den har form av en stige som kan settes opp og klatres i.
Eg fekk se denne hemmeligheten, etter å ha vist mot og klatret opp. Opp, opp opp...

Opp på taket!

Med utsikt over hele byen!

en mørk by, men ser en godt etter kjenner en igjen det blå lyset av Radisson... og langt der bak -andre siden av fjorden. Der er det mange lys. Hvem bor der?





så etter å ha utforsket denne delen av bygningen var det på tide å trekke innover og høre på intense meksikanske kvinner som synger og kjærlighet, sorg og "la Llorona" - en mystisk tragisk skikkelse....


....oppsummering: en riktig hyggelig kveld!

Sol

Det er sol ute! Det har vært sol ute i 5 dager sammenhengende! Det var sol på jæren heile helgå! HEILE helgå! Ikkje ei einaste sky på himmelen! Fullmåne på natta! Himmelegemene vise seg fram:) de pleier å gjemme seg...
Det er fysisk umulig å sitte inne og lese i slikt vær! En må ut! En må sove! Sove i solå=)
For ja, det er fint, og ja, en blir trøtt av lyset!

.........eg forlater herved lesesalen......

finestesangeniheleverdenså!

Heidi, Heidi,
Deine Welt sind die Berge,
Heidi, Heidi,
Denn hier oben bist du zu Haus.
Dunkle Tannen,
Grüne Wiesen im Sonnenschein,
Heidi, Heidi,
Brauchst du zum Glücklichsein.

Heidi, Heidi,
Komm nach Haus,
Find dein Glück,
Komm doch wieder zurück.

Dort in den hohen Bergen,
Lebt eine kleine Maid.
Gut Freund mit allen Tieren,
Ist glücklich alle Zeit.
Im Winter, wie im Sommer,
Auch wenn all die Herden ziehn.
Am Morgen und im Abendschein,
Wenn rot die Alpen glühn.

Heidi, Heidi,
Deine Welt sind die Berge,
Heidi, Heidi,
Denn hier oben bist du zu Haus.
Dunkle Tannen,
Grüne Wiesen im Sonnenschein,
Heidi, Heidi,
Brauchst du zum Glücklichsein.

Heidi, Heidi,
Komm doch Heim,
Find dein Glück,
Komm doch wieder zurück

http://www.youtube.com/watch?v=nwLEGLXOqok

om du lurer på hva du egentlig mener...

http://implicit.harvard.edu/implicit/

tester visst ubevisste holdninger....litt skummelt i grunnen, om en aksepterer tolkningen.....

Anna Rosa

...på japansk...

en burde lære ulike typer språk på skolen, ikke bare latinsk-germanske.

Il primo baccio

"Det første kyss"

enda mer amor og psyche.

Psyche betyr sommerfugl, er ikke det vakkert?
For dem som kjenner til filmatiseringen av "Hvitebjørn kong Valemon", så bygger den historien seg på den greske myten. Hun forelsker seg, men får ikke se hans ansikt, og når hun ikke klarer å styre nysgjerrrigheten må han forlate henne, mens hun må kjempe lenge før hun blir tatt opp hos gudene og får ham igjen.

Amor og Psyche

Denne nydelige skulpturen (av Canova, står i Louvre) må være noe av det vakreste eg har sett, så eg følte for å poste noe i forbindelse med den. (den er laget av lys, sart marmor, og står i et gyllendt lys, noe som ikke helt tydelig kommer fram overnfor)


Fritt etter en artikkel i tidskriftet impuls sin utgave om sjel som jeg leste nå i påsken.

Kjærligheten og sjelen er uløselig knyttet sammen.

(Dette gjelder den europeiske sjelen, eller den europeiske kulturs syn på sjelen.)

Saken er den: Sjelen er ikke noe som påvirker kjærligheten eller blir påvirket av den, men ellers i sitt hovedvesen er uavhengig kjærligheten. derimot:

Sjelen er selve spennigen mellom de ulike former for kjærlighet.

For å skjønne dette må en forstå skille som blir trukket mellom ulike typer kjærlighet. Det finnes kjærlighet på flere nivåer. En har sexus, dòd, eros og agape. Sexus og eros er fra den greske filosofien, dòd fra det hebraiske og agape er kristent.

Sexus er fysisk, kroppslig kjærlighet. Den kjenner ingen annen, det er intet "du", bare et jeg som blir tilfredstilt. I seg selv, alene, fungerer den ikke. Den ender lett i vold.

Det neste stadiet er dòd. Dòd henspeiler til den kjærlighet som blir beskrevet i Høysangen. Det

er en sterk fascinasjon og fullstendig hengivning til den andre, til "du". En intens kjærlighet mellom brudgommen og bruden. Det er bare de to, ikke noe annet. For å forstå det bedre kan en tenke på den oppslukende kjærligheten mellom Romeo og julie som de fleste kjenner.

Eros er hodets kjærlighet. Den er mer abstrakt og omhandler ikke ett spesifikt objekt, men mer en slags tanke på kjærlighet. Den kunne derfor like gjerne være mellom mann og mann eller kvinne og kvinne enn mann og kvinne, i motsetning til dòd.

Agape er den gudommelige kjærlighet. Kjærligheten fra Gud, som er uforståelig og som vi fra grunnen søker og drages mot. Dette er kjærlighet fra den store Gud, fra skaperen, den største, han som står bak alt som er til. Derfor er denne kjærligheten så uforståelig at den kan forklares på noen få linjer her.

Det som driver oss er spenningen mellom disse typene kjærlighet. Sexus og eros blir sett på som typiske for mannen, og han dras mellom dem. Dòd er mer kvinnelig og hjelper å forsone stridighetene hos mannen. Dòd er likevel bare opptatt av den ene annen, og ikke av noe større, og slik kan eros hjelpe å føre dòd nærmere streben etter agape. Agape er det øverste og høyeste å strebe etter.

I spenningen mellom disse ulike typene kjælighet eksisterer alstå menneskesjelen, psyke, som en sart sommerfugl.

Eg har ikkje peiling på dette feltet selv, men eg syntes det var møje interessant som ble sagt i artikkelen, og så håpe eg eg fekk gjengitt noe, selv om eg pleier å være dårlig til det.

jaja...

så er i det minste bloggen litt fyldigere en før=) merker jo at den ikke helt har tjent sin hensikt og mangler rapporter fra studietiden, hvertfall fra november, og egentlig før. men liker fortsatt å studere:)