knapper

en liten observasjon om noe relativt uinterrresant og lite.

Jeg har i de siste årene observert at knapper, som brukes til å holde klær sammen, blir sydd på dårligere og dårligere. På fjorårets høstkåpe dinglet de på en tjukk trådsamling, bundet sammen av en svak knute, parate til å hoppe av; noe de også gjorde, og som medførte seg flere uønskede frysninger grunnet kalde vindpust.
På min nyere sommerbluse var de sydd på likedan, og også her var der en som hoppet de av, glad og fornøyd over sin frihet.
Det jeg synes er bekymringsverdig er at knappenes frihetskamp samtidig har medført en del uanstendighet, særlig da det ingjen er blitt på mote med knapper (i stedet for glidelås) i en del tynne, flagrende sommerkjoler. For å unngå blamering er det nå å anbefale å klippe av alle knappene på flere av de nyere klærne, og sy dem på igjen for hånd. Et slikt tidskrevende arbeide passer godt til grå søndager (som denne), om man ønsker noe å være misfornøyd over.
dette ønsket er desverre ikke alltid like sterkt...

Sommerfugler og edelstener

Ordet "allminnelig" skremmer meg.

Det er ett av de skumleste ordene jeg vet om.

Jeg misliker sterkt å bli satt i en boks. Liker i grunnen ikke selve prinsippet med å sette folk og ting i bokser og systemer, som gjør at en tror en skjønner seg på dem.

Det virker jo ofte som det går an. Det er det som skremmer meg mest.


Jeg gjør det også.

Setter ting i bokser.

Grupperer folk, og om de faller i boksen "allminnelig" så mister jeg interessen for dem.
Om jeg nå skal begynne på psykologi, så tror jeg kanskje jeg får enda bedre sorteringsbokser.
men innerst inne håper jeg på det motsatte.

Eller håper jeg får en egen boks til hvert enkelt menneske. ingen boks "allminnelig" (den er fornedrende!!)

da blir verden og menneskene interessante igjen:)

hver enkelt sjel er verdifull og spesiell og glitrer fra dypet.
å bli kjent med mennesket, møte det med kjærlighet, og etterhvert få skimt av denne edelstenen de gjømmer er ufattelig spennende.

Jeg har skimtet dem hos mine nære venner. De er utrolig lysende og vakre.
Kunne skrevet en liten avhandling om hvorfor vennene mine er så flotte mennesker, men det får vente til en annen anledning.

Dette er kanskje litt for drømmende for noen, men jeg liker verden slik.

Det er da også bedrøvelig at jeg lar min menneskefrykt hindre meg i å finne frem til andres unike skatt. Jeg setter dem i bokser istedenfor, og behandler dem deretter: holder avstand, og prøver å forhindre at de klarer å gjennomskue meg og plassere meg i en boks.
Hverfall ikke boksene "allminnelig" eller "outsider"

huff, så skummelt!