Oppdateringer fra Rosas verden

Fundamental selvforakt

2011-10-26T12:55:00.000-07:00

Etter noko veging for og imot er eg komen fram til at det å skriva om eit teaterstykke er eit heilt adekvat tema for å bryte blogge-stilla. No skal eg ikkje garantera at det kjem meir etter dette; no er no, og vaner endrar seg sakte. Men om opplevinga mi i kveld skulle påverka meg i noka grad, er det, av slike infløkte personlege årsakar som er for sammansatte til å kome inn på, nettopp til blogging ho inspirerar.

Eg nett komen inn døra frå det kalde regnværet, og det som har hendt "der ute", uti verda, er dette; eg har vært på Det Norske Teater og sett "Fundamentalisten".

Det var eit verkeleg bra stykke!

Eg har ikkje gåva å skriva om det på ein måte som rettferdiggjer det, så eg vil i alle høve anbefala deg å sjå det sjølv.

Det eg kan sei, sidan det er slik teateret sjølv skildrar det, er at det handlar om ein liberal prest og ei kvinne han kjenner frå tidlegare som er komen inn i ein fundamentalistisk menighet. Han forsøker å redde ho frå å mista seg sjølv til fundamentalismen. Ho forsøker frelse han, og få han frå satans vegar.

Spørsmåla som vært tekne opp og stilla omhandlar, slik eg ser det, sanningas natur, kvifor ein vil eiga sanninga som si, om det å væra seg sjølv og sann mot seg sjølv, om kor mykje eit menneske kan gjere for å rykka opp eit anna, om kva som er fundamentet eit menneske har, og også om kva det vil seia å kunne gje seg til nokon annan.

Om ein aldri har kjent seg heilt som seg sjølv, korleis kan ein då væra seg sjølv, og la nok on andre bli kjent med ein?

Nei, det er eit vidare stykke enn dette, og den som ser det finn sin eigen tematikk ein legg vekt på. Det er i alle høve verdt å sjå. Hovudpersonen er strålande spelt!

No er teen i min kopp drukke opp. Eg trykker post for ikkje å redigera innlegget heile natta og så ikkje publisera det i det allikevel, for då vil bloggefrekvensen i alle fall ikkje betre seg...

...

2011-02-20T09:15:00.000-08:00

"Kanskje er det sant at vi ikke virkelig eksisterer før det er noen som ser oss, at vi ikke kan snakke skikkelig før det er noen som kan forstå det vi sier; vi er egentlig ikke helt i live før vi blir elsket."

- fra Alain de Bottons "Forsøk i kjærlighet"

Great Pacific Garbage Patch

2010-10-27T10:47:00.001-07:00

Dagens oppgulp;

Eit nederlandsk arkitektfirma har ein stor visjon om å laga ei øy ut av det enorme arealet med søppel som flyt rundt uti Stillehavet. Det var inspirerande å lese, men mest av alt vart eg sjokkert over at dette søppelfeltet faktisk eksisterer og eg aldri hadde høyrt om det før. Kvifor er det ikkje på dagorden oftare, som noko slags grunnkunnskap om menneskeleg påverknad av miljøet?

http://www.abcnyheter.no/nyheter/teknologi/100814/vil-lage-ferieoy-av-soppel

Så høyrde eg eit invtervju med ein miljøengasjert fotograf ved navn Chris Jordn. Han har tatt interesante bilete av enorme mengdar avfall, men held no på med eit prosjekt om albatrossungar som døyr fordi dei vert mata med plastikk få det store avfallsfeltet i stilehavet der foreldrene er vandt med å finne mat.

http://www.chrisjordan.com/gallery/midway/#about

Dette er rørande bilete. Dei er vakre, men bodskapen er grusom.

I morges drepte eg ei spyfluge som surra rundt på rommet mitt og kjende glede over det. Inntil eg innsåg at eg kunne sluppe ho ut i staden eller berre latt ho være, ho var ikkje så ekstremt irriterande ei gong, va skulel eg med å drepa ho?

Men eg brydde meg ikkje, eg er visst tydelegvis eit menneske.

Ein annan ting med den fluga; Ho var stygg! Eg hadde ikkje gjort det same med ein leirfivel. Kvifor legg eg så mykkje meir verdi i dyr som er vakre enn dei som ikkje er det? På kva slags grunn respekterar me menneske eigentleg natura og dei andre levande vesen på vår jord, om me på nokon måte gjer det? Eg har forsøkt å diskutera dette. Dess meir eg diskuterar, dess meir inser eg kva slags ignorant monster eg, og mange med meg, framstår som frå ein utanforståandes perspektiv. Eg trur ikkje me kan fortsetta å forsvara vår noværande atferd i forhold til naturen særleg mykkje lengre, på fleire plan enn berre forsøpling...

Den engasjerte

2010-06-30T19:38:00.000-07:00

Du
med vona, trua og stryke.
Augo glitrar og gneistrar
som stjerneskot
og eg hjelp det fram
står bada i ljoset
Ein augneblink
då er alt ljos
eg óg er ljos
er med
har skapt noko vidunderleg.
Mitt eige ljos brenn med og forsterkar!
Ditt ljos.

Men du veit det godt
det eg så skjønar
Alt dette ljoset er berre ditt eige

Det store dilemmaet om hva man skal ta seg til på denne jorden den tiden man lever her

2010-03-21T07:27:00.000-07:00

Med alle de mulighetene en har i verden i dag hva gjelder utdannelse og arbeidsfelt (hvertfall om man tilfeldigvis er oppvokst i Norge), så blir selektering og valg følgende et sentralt tema i ens tilværelse. "Hva skal jeg bli når jeg blir stor?" (overvektig? uhm... nei), er et spørmål mange stiller seg og det er nok de færreste som får en klar og tydelig åpenbaring til svar.
Men valg tar man likevel og preferanser og retninger kan man finne.

Det er nettopp i en slik prosess jeg har satt meg i nå i det siste. Jeg har etter et par år på univeristetet og et halvår på kunstfagskole insett at dess mer kunnskap man får om ulike muligheter, dess mer kan man betvile sine valg tatt i mangel på denne kunnskapen, og dermed fremstår tidligere valg som mindre attraktive. Dette er nok en prosess som kan fortsette i all fremtid, men i den (selvdefinert) unge alder jeg er i vil jeg tillate meg å kunne åpne opp mulighetsskrinet en gang til og se om det er noen andre skatter å finne enn dem jeg så sist gang jeg tittet inn.

Retningslinjene jeg til nå har kommet frem til er at det må være noe jeg blir glad av å drive med, og som kjennes nødvendig. Jeg må også innrømme at en viss status ikke er noe jeg frastøtes av. Skal det være, skal det være; og da skal det være oppslukende!
Det som gjør meg glad er å lage fine dingser. Men det i seg selv oppfyller ikke nødvendighetskriteriet. så la oss si at det å utforme noe fysisk og praktisk er givende. Så må det også være passe teoretisk for ikke å bli kjedelig. Jeg vil kunne begrunne hva jeg gjør og hvorfor. forståelse og problemløning gir meg også en positiv opplevelse.

Mer spesifikt, eller kategorisk, vil jeg studere noe visuelt. (Musikk er for eksempel ikke helt min ting, og det auditive har ikke på samme måte opptatt min interesse slik det visualle har, noe det ikke er noe i veien for at det kunne gjort under andre oppvektsforhold, vil jeg anta, det ble bare ikke slik og er ikke sik nå, so mer det sentrale.) Jeg kunne faktisk ønske at det fantes noe som heter "visuelle studier" som kombinerer ulike felt som omhandler det visuelle. Visuell persepsjon "hva skjer i øyet, hva skjer i hjernen, hvordan fngerer det der?", visuell utforming, kommuniskasjon, visuell kunst, både teori rundt og praktisk skaping av den. etc? jeg vet ikke. har ikke tenkt ferdig tanken ennå. Men denne utydelige skissen gir kanskje et hint om hva dette visuelle studiefeltet kan være.

Så, en tilfeldig dag (i dag faktisk) sitter jeg og ser gjennom sider på internettet, og så dukker det opp noe som sier "pling". "Noe slikt vil jeg tilbringe tiden min med å lage!" var andre tanke etter at jeg fikk lest ingressen (første tanke var "oh, wie cool!"). nedenfor er linken:

http://igendesign.wordpress.com/2010/03/08/igenworks-flow-public-light-for-the-third-world/

:) :) <3

enda en fin side

2010-02-15T14:44:00.000-08:00

Ted.com
-ideas worth spreading

takk Eirik

NOTCOT

2010-01-06T13:16:00.000-08:00

Hurray for randomness!
funnet bloggeaktig side som samler tilfeldige morsomheter. herlig!

Giftermål, frihet og slikt

2009-12-26T16:59:00.000-08:00

Her vimser man rundt på denne kloden og danner seg bilder og skaper mening i det som ellers kan virke meget grovt, kaotisk eller bare forvirrende. Og så blir man plutselig undrende og så snur alt og man står igjen fullstendig forvirret.
Jeg må nok si at jeg har vært blandt dem som har likt meget godt definerte skiller på godt og ondt. Jeg liker klarthet og meningsfullhet.
Ta giftermål som eksempel. Dette har virket som det innlysende rette, givende og meningsfulle måten å leve livet sitt på. Alle andre gjør det jo. Om ikke, så kan en gå i kloster eller på annen måte ofre seg for noe mye bedre og viktigere enn en selv. Dermed blir singellivet så stort og skremmende. Hvert år tilbrakt i denne tilstanden er per overnevnte definifjon meningsløs og slik mindreverdig. Det er da logisk at man søker seg ut av denne tilstand så fort som mulig. (dette baserer seg på subjektivitet)

Så kommer tvilen. Man betrakter alle i samme alder som plutselig begynner å få seg mer og mer stabile forhold. Man husker fire åt tilbake da en betraktet de fire år eldre jentene gjøre det samme som vi gjør nå. Det er like magisk og naturlig og fantastisk hver gang. Forelskelse; kjærlighet; giftermål; tosomhet.
Helt utrolig!
Så får man høre at "det blir nok din tur en gang også" i det det kommer frem at ingenting i ens liv beveger seg i retning giftermål, eller noensinne har gjort det heller. Man aksepterer og tenker; "en gang, om noen år, i slutten av studietiden eller noe slikt, så dukker plutselig drømmemannen opp og da sier det BOOM-KRÆSJ og så er du gift før du vet ordet av det".
Det er jo det normale og man er jo normal, så man kommer jo til å gjøre det samme som de andre, om enn litt i ytterområdet av første standardavvik.
slik er det i hvertfall mulig å tenke. og jeg tror det godt kan ha mye i seg.
Men så er det jo denne nevnte tvilen da.
Hvorfor skal en gifte seg?
Har det noen mening i seg selv?
da har det mye å si hvem en er sammen med og sammenligner seg med. man oppdager nye livmåter og da er det ikke like innlysende at alt det "bra" er bra i og for seg selv, eller bare bra fordi det fyller en god funksjon som også kan fylles på andre måter. (men dette er jeg i skrivende stund for trøtt til å gå inn på)

Men dess flere som gjør det samme, dess mer automatisert virker det, og dess tydeligere komer spørsmålet frem som kdukker opp hver gang noe blir for tydelig regelbudet angivelig automatisert "HVORFOR?" -er jeg prdukt av mine gener og omgivelser... har jeg noen frihet? kan jeg i det minste til en viss grad styre hvilke omgivelser som skal påvirke meg? etc..

Et eksempel på slik bevisstgjøring av egen påvirkelighet er oppdagelsen av at samtlige av samme kjønn i et rom er kledd i akkurat samme klesstil. Eller slik en journalist i morgenbladet beskrev i en anmeldelse av en bok av Naomi Klein (nei, jeg husker ikke navnet hans nei.); han fikk en bittermorsom opplevelse da han var på konsert og oppdaget at lokalet var fullt av flere hundre menn helt like som han selv, og han da følte for å le og bare gå.

Ja, i forhold til gifrtermålet dukker så en rekke andre alternativer opp. Og med ett åpner et helt hav av muligheter seg. Om ikke giftermålet gir noen mening i seg selv, og en ikke har funnet noe som gir mening i seg selv, så kan en jo bare la være å bry seg om det som et stressmoment. Med ett blir en fri!
en må ikke innordne seg samfunnet. En kan bruke 13 år på å bare utdanne seg. En kan bruke videre år på å bo rundt i verden. en kan i grunnen gjøre det meste. en kan la seg selv forfalle, begynne å bruke alle penger på dop og flytte ut på gata om en vil det.

nå slutter dette å gi mening, så da slutter jeg her og lar konklusjonen vente til en annen gang.

hipp hoppetihopp

2009-12-22T17:32:00.000-08:00

å konstantera for ettertia: 22 desember 2009 var det eit tjukt lag med snø på jæren og det haldt seg kaldt og kvitt i over eit døgn, i over ei veke, i lang tid. blogutkastet frå då kan like godt publiseras i dag.

ellers veit ikkje bloggen kva han vil. personleg utlevering på nett? here we go:

eg ynskjar å forstå kva andre tenkjar. eg ynskjar å fylgja med på kva som er drivkreftene i samfunnet vårt. og så ynskjar eg i finne ut kvifor eg ynskjar dette.

høg ambisjon seier du?

hipp hoppedi hoppsann 2

2009-12-22T16:19:00.000-08:00

Hehe... å ha upubliserte utkast liggande førar til at eg kan endra på folks tidsbegrep, eller la meg sjølv framstå som framsynt.

I 2010 kjem det til å være mykkje oppstyr rundt utbruddet til vulkanen Eyafjellajøkul som stansar al flytrafikk i Europa i ei veke. Og så vært det mye blæst rundt Wikileaks.

Badam! See if it's true

(eller gjett når dette er skrevet)

Jul og sånn

2009-12-08T10:00:00.000-08:00

Har småhumra litt når eg har gått forbi årets julereklame frå Olso city:)
Det er pengesedlar bretta som dei religiøse figurane me kjenner frå juleevangelie, strengt teke bipersonane: Maria, josef, engelen og dei heilage tre kongar.

Bipersonar eller ei, er denne reklama tiltenkt å væra ironisk? Det kunne vore ein anti-reklame. Ein anti-materialists påfunn for å få folk til å reflektere over eigentlege verdiar. (i hvilket tilfelle handling på kjøpesentret kjem til kort)
Sjølv syntes eg fyrst at det kjendes som eit lite slag i anletet; denne tydelege, klare fremstillinga av korleis jula, som hadde eit religiøst innhald, no dreier seg om penger og konsum. For det er det Oslo City handlar om : konsum. Enkelt og greit og det er reklamen òg, den er ærleg. Eg oppfatter det som den seier: Oslo City veit kva jula handlar om. Grunnen til at jula framleis spelar ei så stor rolle i samfunnet vårt (antallet kristne minkar og det skulle tilseia at dei kristne tradisjonane skulle spela ei mindre rolle) er ikkje at det er einaste moglegheit til å samlast og dyrka kjærleiken til kvarandre, men at ho er ein lønsam kjøpefest! det er difor du vært minna om at du må hugse på dei du er glad i, gjennom å gje dei det beste du kan ta deg råd til å kjøpa, allereie i oktober. Ikkje julematen og kosen du får sjølv må du ikkje gløyme.

Eg vart litt sjarmert av reklamen då eg oppdaga at ein kan læra seg å bretta penge-seddelorigamien sjølv:)
eg skal tilogmed dela linken
http://www.oslocity.no/origami/

Bulmeurtsblogg

2009-11-17T14:46:00.000-08:00

Bulmeurtsfrø kan ligge i jorda i flere tiår før de plutselig spirer igjen.

(dessuten er blomsten ganske heslig og svært gifitg)

Miljø og klima

2008-09-11T06:18:00.000-07:00

Kan kjærlighet læres?

Kan en forvente av noen at de har kjærlighet?

Min store livsløgn

2008-07-15T16:40:00.000-07:00

Mitt navn er Anna Rosa Strassegger
Det er det jeg alltid har fått vite.
Det står på mange av korta jeg har mottatt opp gjennom årene og på mine første årsraporter fra skolen. Anna Rosa.
Jeg har vel aldri brukt begge navna. sier vanligvis: "hei, jeg heter Anna." noen ganger tilføyer jeg for gøy "egentlig Anna Rosa, men jeg pleier å presentere meg som bare Anna".
Men så har jeg etterhvert blitt glad i mitt andre navn og integrert det i signaturen. Det går helt automatisk nå å skrive Anna Rosa.
Samme signatur overalt.
På bankkort, pass, studentbevis, bibliotekskort, arbeidskontrakt osv.

Det merkelige er at på de fleste av disse tingene står navnet skrevet med maskinbokstaver over, og der står det bare Anna Strassegger. Jeg har tidligere bare brukt de to navna, så det var jo ikke rart. Jeg hadde jo passet mitt der alle tre navna var med. Passet var slik sett mitt eneste bevis å at jeg hadde dobbelt fornavn. (ja, og dåpsattesten selvfølgelig) Godt at passet på en måte er den mest "gyldige" dokumentasjonen. Pass ruler jo over førerkort!

Så var det så på tide å fornye passet. Enkel prosedyre, ikke noe nytt. Ta bilde uten å smile (noe som ble litt vanskelig, ala smileleken -hvis du forsøker å ikke smile så...)
Vente to uker. Pass i posten. Så greit ut det. P.g.a nye smileleken ved passbildetakingen ble noen familiemedlemmer interesert i å se passet. Så kom kommentaren: Hvorfor er ikke Rosa-navnet med i passet?"
!!!HVA?!!!
opprørt over at jeg nå het bare Anna i alle offentlige dokumenter og legitimasjoner bestemte jeg meg for å høre med folkeregisteret hvordan de hadde registrert meg. og jo, der stod jeg oppført med bare to navn.
Viss som jag var i min sak begynte jeg å legge ut vidt og bredt om misforståelsen, og at jeg egentlig skulle høre til å ha enda ett navn. Jeg fikk til og med fylle ut et ark om navneendring så det kunne bli rettet opp. begrunnelse for navneendring: "Eg har alltid heit dette". Så kom damen i skranken på at om jeg hadde dokumentasjon som f.eks. fødsels- eller dåpsattest, så var det enda enklere å raskere å korrigere.
Det visste jeg at mor hadde hjemme i en perm, så jeg syklet hjem i all hast og fant frem denne underlige permen der mine foreldre har samlet mine gamle vitnemål, tegninger fra barnehagen, kort jeg fikk i dåpen (og derfor aldri hadde lest), og selvfølgelig fødsels -og dåpsattest. Vel, på fødselsattesten stod bare Anna, men det var ikke rart, da Rosa er dåpsnavnet mitt. (i katolsk skikk får en ett ekstra navn i dåpen (og ofte enda ett til farmingen(konfirmasjonen) )
Jeg får ta med dåpsattesten tenkte jeg så.
Litt rasling i ark, og der lå den forran meg.

Uttstedt i Graz av pater Sterninger.
Døpt:
etternavn: Strassegger
fornavn: Anna
dåpsnavn: X

...

den X-en skapte en skjelv dypt inn til margen. Ikke noe navn... intet.
Rosa var borte.
Hadde aldri vært der.
Jeg hadde lovet damen på folkeregisteret å komme ned etter fem minutter, men det var jo ingen bevis for Rosa-navnets eksistens. Var det bare oppspinn? Hadde foreldrene mine kalt meg det bare for gøy? (hvorfor i all verden skulle de fortelle meg at jeg hadde to navn om de likevel brukte kun det ene?)
og var det slik at mine søsken, som også alle har dåpsnavn, har dem dokumentert. Det viste seg at de hadde. vel, ikke Sigrid. hun manglet Maria-navnet slik jeg manglet Rosa, så det var en trøst.
Men det føltes fremdeles som om jeg hadde levet med en stor livsløgn. Jeg heter egentlig ikke det jeg tror jeg heter... Jeg ville korrigere ett folkeregister som ikke hadde gjort noe feil...
så smertefullt å oppdage at det en vet så inderlig godt at er feil viser seg å være rett!

...

da så min kjære hardtarbeidene mor kom hjem etter en stressende arbeidsdag var jeg rask til å kommentere min oppdagelse av den store løgnen. Hun mente det ikke kunne stemme. Men papiret lå der. Svart på hvitt (med et visst gulskjær).

Det viste seg til slutt att det var grunnet latskapen eller glemskheten til presten at jeg manglet det ene navnet. Jeg var blitt døpt Anna Rosa. I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.
Det burde holde.

Jeg fikk brev i posten noen uker etter med bekreftelse på navneendringen.

Jeg vi fortsatt hevde att det er navnekorrigering.

hilsen Rosa

(og ja, en fordel med to navn er at en kan unnskylde at en skaper seg ulike personligheter)

pølsemakervals

2008-06-25T06:43:00.001-07:00

har du to teskeier så fyll dem med vann og trill så en potet midt på bordet med en elefant på toppen og forsøk så legge skeiene slik av de balanserer vannrett på elefantens støttenner, uten å spille ut vannet.

...eller prøv å forestille deg øyeblikket du dør.

er det tomhet, intet? lys, tunnel? tilbakeblikk på livet, men sett utenfra? bare opphøren av impulser i hjernen? himmelens porter?

ingen kan vite.

noen sier de har vært døde, så muligvis de kan.

men de kom tilbake, så var de døde?

-det første er lett
-det andre er tungt

det første skaper en litt svimmel munterhet, det andre et nykternt alvor.

i valgets kval det første, selv om det kan anklages for å være tomt, bli understøttet av antagelsen om at en slik skebalanserende elefant på en potet neppe vil dukke opp av seg selv.

Se, hør, smak; SANS!

2008-05-25T07:17:00.000-07:00

inntrykk!

overalt

verden pulserer

lys og skygge

farger

strålende lysende farger som sprudler over av begeistring slik at du ikke rekker å fordøye dem eller på annen måte få dem registrert, men i stedet blir slått bakover, lamslått og bedøvet

U2: numb

inn inn inn,

inntrykk presser på

i høyfrekvente AM-bølger

elektromagnetisme og lufttrykk går opp og ned

kjemikalier åpenbarer nye verdener for nese og munn

noen av dem går rett på nervesystemet

sentralnervesystemet

alt går inn i den store konsollen.

den jobber på høygir

glem å ordne alt, bare få det inn og få det registrert. noe kan lagres. så kan du hente frem et bilde eller ord, ute av sammenhengen. enkeltstående fenomener. lyd og bilde blir blandet eller forbyttet

du drømmer

det eneste beviset du har på at du eksisterer, på at noe eksisterer er at du prossesserer inntrykk

inntrykkene behandles

de må behandles

de tørster etter å behandles

inntrykkenes høyeste mål er å få den æren av å bli viet mer enn et millisekunds oppmerksomhet.

å bli reflektert over

refleksjon

fenomenet er menneskelig

visste du det?

...nei, jeg har glemt det

refleksjon smerter

det kan kreve store sukkerresurser. en må konsentrere seg

konsentrer seg om å skape noe, en tanke, en forbindelse mellom ord og bilde, mellom informasjon samlet inn på et tidligere tidspunkt og den som kommer nå.

...

...ikke alle kvelder skal brukes til å bekymre seg...

2008-04-25T06:23:00.000-07:00

Hvor lenge kan man holde ut på lesesalen? denne onsdagen var det drøye 20 min

SJOKOLADEFONDUE

Dagen begynte bra. Ett år etter å ha meldt meg inn i Elixia (for så å fryse abonnementet i 6 år) så er eg igjen på en aerobic time. Denne gang på Centrum Athletica, og nå med bare seks andre morgenfugler som har presset seg ut av sengen for å rekke timen halv ni. Det høres bra ut. Det høres særdeles godt ut. Alt for godt i grunnen. ...eg lukter ugler i mosen...

...min luktesans er dog ikke så god at eg klarer å finne uglene...

I stedet fører luktesansen meg fram til trær, gress og blomster i slottsparken. Poeten (poetinnen?) ville også dit. Vi nyter solen og hører på klokkespillet fra rådhuset. Den spiller egne små sympfonier i mellom. Poeten mener hun har spilt den ene. Det er fint der.

Så kommer tiden for å dra på UB (universitetsbiblioteket -den vakre svarte byggning som fremstår som en glitrende edelsten blandt Blinderns røde mursteinsskog), for å speide etter plass på en av de populære leseplassene.

Kafeen på UB er ett fint sted, og et bra sted å møte venner. Det faller seg naturlig å avtale en liten kaffepause før den seriøse lesingen skal begynne. Selvsagt vet noe i meg (den grå massen i hodet?) at dette ikke vil lede til videre god lesning, men cortex har ikke alltid hatt min respekt og får derfor ikke gjennomslagskraft denne gangen heller.

Kaffen er særdeles koselig, rolig og avslappet. Om noen ville kalle oss en trøtt gjeng så kanskje vedkommende ville ha rett. Men husk ordet kanskje...

Men hva har dette med sjokoladefindue å gjøre?

Har eg lagt ut helt missvisende bilder for å forvirre?

På det spørsmålet er svaret nei. Eller muligvis et kanskje. (eg kunne jo bare fortalt om kvelden alene. det ovenfor er digresjoner)

Oppslukt av værets letthet og underlige evne til å skape døsighet, så bestemmer Nei og meg oss (mens vi sitter med de tomme kaffekoppene, kaffens andre to deltagere er dratt på trening) for å jobbe med oppgaver hos henne i kveld. Eg har kjøpt sjokolade, jordbær og banan, et utmerket triks for å få lov å komme på besøk. Hun skal støvsuge først, så eg setter meg på ub litt. Deretter følger de tidligere omtalte 20 min.

Det er noe eg må fortelle om Nei før eg går videre. Nei har bodd Paris. Hun har tatt opp i seg mye av kulturen derfra. Litt fri døgnrytme, løse avtaler og åpent hjem.

Og hun er glad i farger. Leiligheten er en liten frisone, med underlige "inka-bord" og tepper os puter i diverse flotte tekstiler. Et sted en lett kan trives og slappe av i. Eg trivs godt.

Etter noen forsøk på å jobbe, så er det endelig tid for å skjære opp frukt. Solen er borte, men terassen er fin og pyntet med litt telys. Da solen lokket frem sommerklærne viser det seg nå nødvendig å låne ullteppe og en herlig søt liten poncho til å ha over jakken. Godt ikkepakket med det vi har funnet er det tid for å sette på jazz og ta fatt på frukten.

det neste kvarteret kan beskrives med ett ord: nam!

så er sjokoladen blitt for varm og stivner i bunn og vi spiser resten av frukten bare slik.

Om noe kan kalles nytelse, så dette å spise saftig frukt og se på stjernene med en mild bris i ansiktet og lyeden av rolige bygater i bakgrunnen.

Det er en liten hemmelighet med leiligheten til Nei.
Den har form av en stige som kan settes opp og klatres i.
Eg fekk se denne hemmeligheten, etter å ha vist mot og klatret opp. Opp, opp opp...

Opp på taket!

Med utsikt over hele byen!

en mørk by, men ser en godt etter kjenner en igjen det blå lyset av Radisson... og langt der bak -andre siden av fjorden. Der er det mange lys. Hvem bor der?

så etter å ha utforsket denne delen av bygningen var det på tide å trekke innover og høre på intense meksikanske kvinner som synger og kjærlighet, sorg og "la Llorona" - en mystisk tragisk skikkelse....

....oppsummering: en riktig hyggelig kveld!

Sol

2008-04-21T09:07:00.000-07:00

Det er sol ute! Det har vært sol ute i 5 dager sammenhengende! Det var sol på jæren heile helgå! HEILE helgå! Ikkje ei einaste sky på himmelen! Fullmåne på natta! Himmelegemene vise seg fram:) de pleier å gjemme seg...
Det er fysisk umulig å sitte inne og lese i slikt vær! En må ut! En må sove! Sove i solå=)
For ja, det er fint, og ja, en blir trøtt av lyset!

.........eg forlater herved lesesalen......

finestesangeniheleverdenså!

2008-04-07T04:01:00.000-07:00

Heidi, Heidi,
Deine Welt sind die Berge,
Heidi, Heidi,
Denn hier oben bist du zu Haus.
Dunkle Tannen,
Grüne Wiesen im Sonnenschein,
Heidi, Heidi,
Brauchst du zum Glücklichsein.

Heidi, Heidi,
Komm nach Haus,
Find dein Glück,
Komm doch wieder zurück.

Dort in den hohen Bergen,
Lebt eine kleine Maid.
Gut Freund mit allen Tieren,
Ist glücklich alle Zeit.
Im Winter, wie im Sommer,
Auch wenn all die Herden ziehn.
Am Morgen und im Abendschein,
Wenn rot die Alpen glühn.

Heidi, Heidi,
Deine Welt sind die Berge,
Heidi, Heidi,
Denn hier oben bist du zu Haus.
Dunkle Tannen,
Grüne Wiesen im Sonnenschein,
Heidi, Heidi,
Brauchst du zum Glücklichsein.

Heidi, Heidi,
Komm doch Heim,
Find dein Glück,
Komm doch wieder zurück

http://www.youtube.com/watch?v=nwLEGLXOqok

om du lurer på hva du egentlig mener...

2008-04-01T08:51:00.000-07:00

http://implicit.harvard.edu/implicit/

tester visst ubevisste holdninger....litt skummelt i grunnen, om en aksepterer tolkningen.....

2008-03-25T09:01:00.000-07:00

Anna Rosa

...på japansk...

en burde lære ulike typer språk på skolen, ikke bare latinsk-germanske.

Il primo baccio

2008-03-25T08:34:00.000-07:00

"Det første kyss"

enda mer amor og psyche.

Psyche betyr sommerfugl, er ikke det vakkert?
For dem som kjenner til filmatiseringen av "Hvitebjørn kong Valemon", så bygger den historien seg på den greske myten. Hun forelsker seg, men får ikke se hans ansikt, og når hun ikke klarer å styre nysgjerrrigheten må han forlate henne, mens hun må kjempe lenge før hun blir tatt opp hos gudene og får ham igjen.

Amor og Psyche

2008-03-21T16:36:00.000-07:00

Denne nydelige skulpturen (av Canova, står i Louvre) må være noe av det vakreste eg har sett, så eg følte for å poste noe i forbindelse med den. (den er laget av lys, sart marmor, og står i et gyllendt lys, noe som ikke helt tydelig kommer fram overnfor)

Fritt etter en artikkel i tidskriftet impuls sin utgave om sjel som jeg leste nå i påsken.

Kjærligheten og sjelen er uløselig knyttet sammen.

(Dette gjelder den europeiske sjelen, eller den europeiske kulturs syn på sjelen.)

Saken er den: Sjelen er ikke noe som påvirker kjærligheten eller blir påvirket av den, men ellers i sitt hovedvesen er uavhengig kjærligheten. derimot:

Sjelen er selve spennigen mellom de ulike former for kjærlighet.

For å skjønne dette må en forstå skille som blir trukket mellom ulike typer kjærlighet. Det finnes kjærlighet på flere nivåer. En har sexus, dòd, eros og agape. Sexus og eros er fra den greske filosofien, dòd fra det hebraiske og agape er kristent.

Sexus er fysisk, kroppslig kjærlighet. Den kjenner ingen annen, det er intet "du", bare et jeg som blir tilfredstilt. I seg selv, alene, fungerer den ikke. Den ender lett i vold.

Det neste stadiet er dòd. Dòd henspeiler til den kjærlighet som blir beskrevet i Høysangen. Det

er en sterk fascinasjon og fullstendig hengivning til den andre, til "du". En intens kjærlighet mellom brudgommen og bruden. Det er bare de to, ikke noe annet. For å forstå det bedre kan en tenke på den oppslukende kjærligheten mellom Romeo og julie som de fleste kjenner.

Eros er hodets kjærlighet. Den er mer abstrakt og omhandler ikke ett spesifikt objekt, men mer en slags tanke på kjærlighet. Den kunne derfor like gjerne være mellom mann og mann eller kvinne og kvinne enn mann og kvinne, i motsetning til dòd.

Agape er den gudommelige kjærlighet. Kjærligheten fra Gud, som er uforståelig og som vi fra grunnen søker og drages mot. Dette er kjærlighet fra den store Gud, fra skaperen, den største, han som står bak alt som er til. Derfor er denne kjærligheten så uforståelig at den kan forklares på noen få linjer her.

Det som driver oss er spenningen mellom disse typene kjærlighet. Sexus og eros blir sett på som typiske for mannen, og han dras mellom dem. Dòd er mer kvinnelig og hjelper å forsone stridighetene hos mannen. Dòd er likevel bare opptatt av den ene annen, og ikke av noe større, og slik kan eros hjelpe å føre dòd nærmere streben etter agape. Agape er det øverste og høyeste å strebe etter.

I spenningen mellom disse ulike typene kjælighet eksisterer alstå menneskesjelen, psyke, som en sart sommerfugl.

Eg har ikkje peiling på dette feltet selv, men eg syntes det var møje interessant som ble sagt i artikkelen, og så håpe eg eg fekk gjengitt noe, selv om eg pleier å være dårlig til det.

jaja...

så er i det minste bloggen litt fyldigere en før=) merker jo at den ikke helt har tjent sin hensikt og mangler rapporter fra studietiden, hvertfall fra november, og egentlig før. men liker fortsatt å studere:)

2007-11-09T16:56:00.000-08:00

Det er fint å være student =)

...and research shows its important to verbalize ones experiences...

2007-11-08T12:07:00.000-08:00

september, oktober, november...

Jeg merker at denne bloggen ikke helt har oppfylt sin funksjon. I stedet for jevnlige (i det minste månedlige) opppdateringer fra en nyklekket students liv, så er her det bare kommet til støvfnugg og englebæsj (det som er i øyekroken når en våkner).
Men jeg kan bekrefte at Anna lever enda, og hun driver med det alle forventer at hun driver med: hun studerer.
I dag har hun brukt hele dagen på å stå opp og til slutt tvinge seg på treningssenter (som hun fort kom bort fra), komme hjem igjen (og dusje), vurdere å dra på blindern og lese, for så å komme frem til at hun da vil sløse alt for lang tid på reising, og i stedet begynne å sortere alle notatene fra forelesningene denne høsten, printe ut ett par notater hun har tatt på laptop'en, og ti slutt lage seg mat og se nrk-serier på nettet (med den utrolig søte, vakre, gode og svært værdsatte veninnen Silje). Dette kan virke noe underlig med tanke på at det er rett over to uker til eksamen, men det må ikke forveksles med tegn på selvsikkerhet; Tvert om er det et tegn på underliggende stress som studenten ikke vil tilstå og som fører til matthet og likegyldighet. Til seg selv forteller hun at om hun bare gjør sitt beste, jobber jevnt, hardt og trutt, så er det ikke mer hun KAN gjøre, og dermed er det heller ingen hensikt i å stresse.
Svada! ...men det erkjenner hun heldigvis ikke.
Så resultatet er at stresset omformer seg til generell anspenthet, irritabilitet overfor alt og alle som ikke viser den åpenhet og positivitet hun søker, og en spesielt sterk trang til forandring. Hun vil at noe skal skje! hva som helst!
..nei, det var også en overdrivelse. Hun ønsker å treffe nye mennesker, spennende mennesker, som kan vise henne verden fra en litt annen side, eller som vil ta imot henne, se henne, vise henne nye sider ved tilværelsen, eller helst, noen som vili åpne seg for henne, og la henne så bli kjent med DEM, med noe dypere, noe som kan gi grunnlag for dypere vennskap.

Joda, denne illusjionen erkjenner hun faktisk selv. Trist nok, og hun reagerer deretter. Det er ikke nye mennesker hun behøver å møte. Hun må bare møte de menneskene, og gode vennene hun har rundt seg nå, allerede. Men det er noe i henne som stenger henne inne i seg selv, og som ikke vil la seg åpne for andre mennesker. Det er en liten politibikkje i henne som sier at for negative tanker, dem må man holde for seg selv. En må aldri innlate seg i intens klaging. Denne loven blir strengt overholdt, og det skaper også harmoni og indre balanse. Men på den bekostning at når en annen begynner å klage intensivt, eller ofte og innpåtrengende, så reagerer hun enten med å ønske å løse problemet, eller om ikke det går (da den andre personen gjerne snakker om noe som ikke angår henne direkte) eller hun ikke finner klagingen på sin rette plass, så forsøker hun å får den andre til å se på situasjonene på en annen måte, diskuterer gjerne den andres syn på livet. Det er en forsvarsmekanisme. Hun orker ikke for mye negativitet, så da forsøker hun å se om det går ann å vri det negative til noe positiv, eller om det på en eller annen måte går ann å snakke om det uten de sterke følelsene. Ofte arbeider hun da bare indirekte, ved at hun ser bort og virker distrahert.
...med den (for vennskapet) fatale konsekvensen at den andre ikke føler seg sett og hørt. Og det er sant, hun nedverdiger på den måten den andre. Det er som hun ikke tar den andre på alvor. Hun tar ikke den andre på alvor. Hun gjør nesten narr av den andre personens følelser, bare fordi de ikke lever opp til det bildet hun selv har dannet seg av hva som er betydingesfulle følelser. Hun vet det er feil, hun gjør det ikke ofte, men hun klarer til tider ikke å styre seg, og da skjer det, og hun vet det og vet det ikke.
Dette er ikke lett å ta inn over seg.

Om du nå har lest alt dette, så vil du kanskje skjønne at det hun egentlig ønsker, er å få seg kjæreste, eller ett eller annet som i eventyrene garanterer lykke.

(beskrivingsmåten overnfor er negativt ladet, og det må jeg beklage. Meningen var bare å få skrevet det ned (rett frem, uten affekt) og få det ut av systemet, slik at jeg kan se tilbake på det og le av det, eller bare legge det bort. Ærlighet er herlig. Så jeg står for dette. Men om du har lest så langt og mener dette var upassende å bruke dette mediumet -en blogg- til, eller du kan gi meg en ny infallsvinkel på bloggingen, så gi tilbakemelding. Uansett, så tror jeg snart jeg kommer til å skrive et innlegg som går imot dette synet og heller fortelle om hvor bra Anna har det og alt hun mestrer ...hehe...det blir morsomt)
(og så er det nok en del saker og folk som hører til å få sitt eget inlegg, så da håper jeg det ikker er tre måneder til neste gang)
=) takk (=

St.Rosa

2007-08-22T14:23:00.000-07:00

23.august er den hellige Rosas dag.

http://www.katolsk.no/biografi/rosalima.htm

så nå lærte jeg noe nytt!

jeg har to helgennavn:)

så det var dagens info

(bearbeidelse av første uka i Oslo vil påfølge senere)

Byggekunstopplevelser

2007-07-16T02:17:00.000-07:00

Nydelige blå fliser, og noen ytterst spennende dyr var dekoren på denne enorme blå porten fra Babylon eller Ninive et sted. Nå står den renovert/gjenkonstruert(med de originale flisene) på et museum i Berlin. Slik er historien
hvor gammel er denne egentlig? 3000-5000 år?
Dyrene tror eg er enhjørninger og drager. Ganske kult:)

Roma!
Denne flotte og enorme ovale amfiscenen er blitt temmelig kjent i historien for det som fant sted på scenen. Men byegget i seg selv er fascinerende, det òg.
Nå er det bare ruiner, men en har jo heldigvis/uheldigvis? filmer som gladiatoren til å gi oss et gjenskapt bilde av hvordan det kan ha sett ut, da det stod helt og nytt.
Brutalt.
Imponerende.

Den hadde til tider egne fangehull for kristne som skulle kastes for ville dyr.

En sær form for underholdning.

Da jeg var liten hadde vi noen maurspisende krepseinsektdyr i sanden utfrbi huset. De laget seg må trakter i sanden, og hvis en maur falt nedi, så ble den med et raskt jafs fanget mellom de svære frontenne og dratt under. Sanden skle nedover, slik at mauren, om den først var kommet i trakten, ikke kunne unngå den visse død.
Til tider fanget jeg maur for å hive oppi, og se dem bli drept. brutalt igrunnen. Andre ganger var det gildere å redde maur som hadde falt nedi av seg selv, men ganske mye oftere prøvde jeg å lokke "maurløven" opp av jorden med et lite strå for å få et bilde av det mystiske sandmonsteret. En gang klarte jeg faktisk å få den opp og se den hel. dem var heslig og lite imponerende, foruten de to enorme fortennene/klypene.

Borg skuet fra gresset ved elvebredden midt i byen, hvor jeg og min søster nøt solskinnet innen store regnfull skyer ødela inntrykket og vi reiste videre innover alpene, tilbake til Tyskland, men den delen du kun kommer til ved å kjøre gjennom Østerrike.

Mon tro hvor mange ganger den unge Mozart sat og såg opp på borgen og forstilte seg hvordan det må ha vært å være ridder og beskytte byen fra angrep.
De høye murene har holdt borte mang en fiende.

Alhambra: det vakreste av det arabiske Spania.
Ufattelig avansert. Alt er detaljert og dekorert med småmosaikker eller utskjæringer, eller annen spennende utsmykning. Og formene er ikke tilfeldige, de er basert på avansert geometri.
I forhold til vårt primitive europa var det en ufattelig sensasjon at maurerne kunne bygge slike store slott/borger, med rennede, inlagt vann og et ventilasjonssystem som holdt den stekende sommerheten ute.

Litt nyere.
1. Berlin:
Det gamle kirketårnet ble under krigen utbombet, så et åttekantet rett moderne tårn ble satt opp ved siden. Det gjør intrykk. Har ikke så mye mer å si om det. Det er et kjennemerke for stedet.

2. Bärnbach:
Hundertwasser gjorde en kjedelig billigbygget 60-talls kirke om til en fargesprakende opplevelse. Sprang rundt her da jeg var liten, så likte jeg det så godt at jeg skrev en årsoppgave om han kunstneren. Inni er kirken veldig enkel, lys og ren, med lite utsmykning, for der skal ikke fokuset ligge på det fysiske. Men utforbi er det fantastisk spennende for små øyne og føtter å dra på oppdagelsesferd. Som sagt masser av farger. Farger er livgivende.

Er det rart jeg liker arkitektur? liten duell i hodet mitt nå: arkitektur vs. psykologi

next up: hvorfor er menneskehjernen så interresant?

Roskilde

2007-07-11T16:38:00.000-07:00

Thursday:

flyet går fra sola kl 0600. vi er der 0500, og til vår overaskelse er insjekkingshallen proppfull.

fly til københavn, tog fra køben til roskilde, enda er alt fint. dumt sekken er så tung og stroppene så umulige at de borer seg ned i skulderbladet. i roskilde by oppsporer jeg snart en Netto (dagligvare) og kjøper litt proviant for de neste fire dagene. undres litt på om jeg skal dra inn til festivalcampingen eller vente på maria+faren i byen. Oppdager at telefonen ringer. Det er maria. informerer meg om at hun ikke kommer før til kvelden.

Jeg drar til festivalen alene for å slå opp telt. campingen er full. det regner. jeg går de to kilometrene fra den ene enden til den andre, og så finner jeg ut at jeg er på helt feil sted, men blir fortalt om en mulig ledig plass i sørenden, ca en kilometer til å gå. sekken henger skjevt

Takker Gud for flott teltplass:) teltet står på en liten vannrenne, men bunnen er tett. to trøndere fra naboteltet hjelper meg å sette opp.

det regner mer og mer.

blåser. teltduken blir et instrument.

får vrengt av meg de våte klærne og slengt dem i et hjørne av teltet, hvor de kommer til å forbli resten av festivalen, da det aldri vil bli tørt nok til at de tørker.

tørre fleeceklær og sovepose, så er det på tide med en middagslur. Maria ringer og sier de ikke kommer til køben før midnatt.

det går etter hvert opp for meg at jeg skal tilbringe første natt helt alene. tralllalalalala... tenke på noe annet...

kvelden kommer og regnet har intensivert seg. veiene er ikke bare gjørme, de er blitt til elver. værste året hittil var 97 med la oss si 47 mmm nedbør på 4 dager. denne torsdagen alene kommer det 52mm (for korrekte tal sjekk en eller annen dansk avis). helt vantvittig.

som når det duskregner hele dagen, bare at det i stedet for duskregn er store tunge tette dråper.

får på uniformen: oljehyre og støvler- anent funker ikke.

fordriver tiden med å hjelpe en nyankommet med tung sekk å bære en overvektig handlepose til andre enden av campen.

så er det dags for konsert!

en sjarmerende Bjørk, barfødt på scenen og i sin egen magiske verden.

Jeg danser i regntøy. traller og sklir rundt i gjørmen på veg tilbake til teltet.
Kan ha det morro alene også så!!

kryper inn i teltet. tørt og godt i soveposen. ligger der og lurer på om teltduken vil blåse av, eller vannet stige og flomme inn. med ett forstår jeg verdien av å ha ett hus med gode, tette, stabile vegger, som stenger ute alt av vær og vind og støy fra forbipasserende.

mm....*seng og hus* jeg lever i skikkelig luksus til vanlig:)

ligger og tenkter over hvor bra eg egentlig har det:) herligt!

Friday:

gjett hvem som har nutella og loff til frokost! =D hehe...namnam

begynner å tilvenne meg festival tilværelsen. dette er gøy! dessuten regner det ikke lenger!

maria kommer, og der forsvant ensomheten! faren ble ikke med.

vi drikker rettferdig kaffe og etter en lang lunsj beveger vi oss mot festivalområdet.

gjørma er tørrere, så vi sitter nesten fast.

på de våte partiene går jeg fremdeles i slow-motion for å forhindre at mudderet skvulper over søvlekanten. da festivalbeboerne i nattens ly bruker vegen som urineringssted, så frister det ikke å bade i den.

flere konserter og hyggeligt, men maria blir dårlig, så vi tar en tidlig kveld. tilbake ved teltet sitter noen av trønderne utforbi, vi slår oss ner der en stund. blir etterhvert kjent med en rekke underlige folk.

Saturday:

vi sover som stener. jeg gleder meg til RHCP konserten.

den var kul, men litt skuffende at vokalisten virket som han aller helst ville sovet eller vært et helt annet sted. sikkert trøtt etter konserten i London like før...

trommmisen vært steinbra!

så, da konserten sluttet kl to på natta, var trøtte forsovne Anna med ett helt våken.

vi gikk og la oss, men da jeg ikke var trøtt, men relativt frustrert, så snakket vi heller. klokken sv fant vi ut at det ikke var vits i å sovne nå, men at det ville være mer hensiktsmessig å gå og dusje. og sant nok: der var ingen kø! og det var oppholdsvær, tilogmed sol!

Sunday:

tok på rene, tørre, ikke-illeluktende klær. primadonnaer på tur:P

sov litt etter det.

Søndagen var full av vind. fem-seks yttertelt fløy forbi rett utenfor teltingangen. folk brukte noen av dem som kiter. hehe... skikkeli festlig!

i stedet for gjørme (som det fremdeles var en del av) var med ett problemet blitt støvet som fløy rundt. minnet om fjordåret, da alle gikk rundt med rødsprengte øyne grunnet urinstøv (okay, noen hadde det kanskje grunnet andre stoffer) ble vekket til live, og var egentlig fornøyd med at årets gjørme i det minste var mer hygiensik, da men ikke inåndet den.

så pakket maria tingene sine og drog.

jeg skulle i utgangspunktet være til mandag. en natt til alene...

...det skremte meg bare litt at det er tradisjon for å brenne teltene siste natta på festivalen. litt ubehagelig liksom...

så artic monkeys, men så gikk eg tilbake og pakket teltet. forlot området med musikken til Muse bakgrunnen.
Ja, jeg dro under konserten!

...plutselig ville jeg bare bort!

det som var var at min kjære søster Teresa lot meg komme samme kveld!:) kom til odense med toget en halv time før dem, men ventet på banegården. no prob. herlig med sivilisasjon!

de tre dagene i Odense etterpå var fantastiske.

knapper

2007-06-17T09:05:00.000-07:00

en liten observasjon om noe relativt uinterrresant og lite.

Jeg har i de siste årene observert at knapper, som brukes til å holde klær sammen, blir sydd på dårligere og dårligere. På fjorårets høstkåpe dinglet de på en tjukk trådsamling, bundet sammen av en svak knute, parate til å hoppe av; noe de også gjorde, og som medførte seg flere uønskede frysninger grunnet kalde vindpust.
På min nyere sommerbluse var de sydd på likedan, og også her var der en som hoppet de av, glad og fornøyd over sin frihet.
Det jeg synes er bekymringsverdig er at knappenes frihetskamp samtidig har medført en del uanstendighet, særlig da det ingjen er blitt på mote med knapper (i stedet for glidelås) i en del tynne, flagrende sommerkjoler. For å unngå blamering er det nå å anbefale å klippe av alle knappene på flere av de nyere klærne, og sy dem på igjen for hånd. Et slikt tidskrevende arbeide passer godt til grå søndager (som denne), om man ønsker noe å være misfornøyd over.
dette ønsket er desverre ikke alltid like sterkt...

Sommerfugler og edelstener

2007-06-17T04:54:00.000-07:00

Ordet "allminnelig" skremmer meg.

Det er ett av de skumleste ordene jeg vet om.

Jeg misliker sterkt å bli satt i en boks. Liker i grunnen ikke selve prinsippet med å sette folk og ting i bokser og systemer, som gjør at en tror en skjønner seg på dem.

Det virker jo ofte som det går an. Det er det som skremmer meg mest.

Jeg gjør det også.

Setter ting i bokser.

Grupperer folk, og om de faller i boksen "allminnelig" så mister jeg interessen for dem.
Om jeg nå skal begynne på psykologi, så tror jeg kanskje jeg får enda bedre sorteringsbokser.
men innerst inne håper jeg på det motsatte.

Eller håper jeg får en egen boks til hvert enkelt menneske. ingen boks "allminnelig" (den er fornedrende!!)

da blir verden og menneskene interessante igjen:)

hver enkelt sjel er verdifull og spesiell og glitrer fra dypet.
å bli kjent med mennesket, møte det med kjærlighet, og etterhvert få skimt av denne edelstenen de gjømmer er ufattelig spennende.

Jeg har skimtet dem hos mine nære venner. De er utrolig lysende og vakre.
Kunne skrevet en liten avhandling om hvorfor vennene mine er så flotte mennesker, men det får vente til en annen anledning.

Dette er kanskje litt for drømmende for noen, men jeg liker verden slik.

Det er da også bedrøvelig at jeg lar min menneskefrykt hindre meg i å finne frem til andres unike skatt. Jeg setter dem i bokser istedenfor, og behandler dem deretter: holder avstand, og prøver å forhindre at de klarer å gjennomskue meg og plassere meg i en boks.
Hverfall ikke boksene "allminnelig" eller "outsider"

huff, så skummelt!

Oslo!

2007-05-11T11:57:00.000-07:00

Ting forandrer seg hele tiden, d et er et tegn på at de lever. (ja, helt sant; det vil i grunnen si at denne bloggen har vært død i en måned -den er litt lei seg)
men nå skal den leve igjen, og skal ta igjen noen ting fra påsken bla. annet.

det som var denne post'ens mening var å informere om at det til høsten ikke blir København, men Oslo, så denne blogs nødvendighet er blitt litt utvannet. Men det bryr den seg ikke om.
Skal kjøre og se på leilighet i Oslo nå! scary... ting som kommer brått på er liksom litt skremmende.
men UTROLIG gildt også!
(går desverre glipp av hyttetur- det er det eneste dumme)
Det som gjør det hele så genialt er at min kjære kule helt av en storebror fyller året i dag. Han bor i oslo, så det betyr at eg får truffet han i morgen og gitt han en bursdagskake =)
jepp =) det e strålende greier!
GOD HELG!

Assisi

2007-04-11T11:18:00.000-07:00

Det er tidlig morgen, men en del av familien Strassegger er allerde oppe og sniker seg ut av ordenshuset. Mursteinsveggene er nattavkjølte. Ute er solen på vei opp over åsen, men den har enda ikke rukket å sende noen stråler ned på den smale tomme gaten der de fem skikkelsene i samme øyeblikk møter den kjølige morgenluften.

De gamle middelalderhusene vil ikke slippe lyset igjennom. De står der, helt rolige, med underlige store jernbolter stikkende ut av fasaden. Det likner en type anker. Deres mening er å beskytte husene mot jordskjelvskatastrofer, som den som rammet byen noen år tidligere. Husene som hadde anker stukket gjennom seg overlevde. Resten er nok blitt restauret, for det er ingen ruiner og heller ingen nybygg å skimte i mellom husrekkene.

I gatene virker det som om tiden har stått stille. Foruten sine egne skikkelser og noen små biler er der ikke mye som hindrer familiens medlemmer i å se for seg byens liv i middelalderens glanstid. Den gang byens helt ble født i et av de store rikmannshusene. Den gang han vraket alt han hadde fått for å leve etter evangeliet. Konkret. Kompromissløst. Nå lever byen som et minne om han; det er ingen i denne lille by som ikke har et forhold til Fransiskus.
Skrittene på brosteienen øker i frekvens. En titt på klokken har fortalt dem at tiden fremdeles eksisterer og at de atter en gang har latt være å berekne den i overmål.

Bevegelse og den friske luften vekker opp sansene. Det dufter vår. I europeisk forstand. En eller annen plante og blomsterduft hyller seg rundt dem, knuppene er allerede sprunget.

Etter å ha skiftet gate, gått under byporter, forbi kirker og igjennom en park er de endelig utenfor byen. Den tårner seg lav, men majestetisk opp bak deres rygger. Forran dem åpner det umbriske landskapet seg. Det hever seg noen disige åser i det fjerne, og resten er flatt, med elver og enger, og små rester av skog. I den ene retningen kan de skimte husmassen som danner den litt større byen Perugia, ved foten av åsen de står på ligger flere landsbyer strødd omkring.

De tar av på grusveien som er skiltet "San Damiano". Det er dit de skal. I dag er det "Laudes", morgenbønn, slik den er blitt holdt i den lille kirken fast i over 800 år, etter en enda eldre tradisjon, i vår tid beholdt hovedsakelig i klostrene.

Grusveien er dem kjent nå, med olivenlundene på begge sider. Oliventrærne svinger seg rundt som i en dans. To og to står de, parvis og viser sine elegante bevegelser. Noen er ekstravagante, andre mer moderate, mens noen har blitt så intime at de er vokst i hverandre. Bladene skimrer sølvaktig over de mørke, grove stammene, og det er som en kan høre musiken de danser til. Fuglene kvitrer ivrig og hilser oss god morgen. Det var her Fransiskus skrev sin solsang, en hyllest til Guds skaperverk. Det kan en forstå.

Med raske skritt og synkende stemmeleie nærmer fem skikkelser seg klostermurene, i hvilke kirken er bygget inn i. De blir andektige.
I etterkant ble det denne morgenbønnen med påfølgende messe som printet seg inn som høydepunktet for hele turen. Hverken Roma eller Firenze, eller Assisis store trelags domkirke kunne gjøre større inntrykk.

Sjøløva, elefanten og flodhesten

2007-03-29T11:48:00.000-07:00

=)
sitter i bilen og venter på at ida kommer ut med ferskvannsforsyninger
farris og appelsinjuice
det kribler i magen...
tusen sommerfugler har slått seg ned
ansiktsmuskulaturen styrer seg selv
munnvikene trekkes oppover og danner et litt fourndret, men lykkelig lite smil
følelsen ligner på forelskelse
den er intens
bare uten den negative usikkerheten
-brettet har ingen stemme, ingen egen vilje, og vil ikke avvise
havet går ikke bort, eller sier det er opptatt med noe annet

noen av områdets proffe surfere har gitt melding om gode forhold,
og herlig blå, skyfri himmel!
jeg merker gleden sprenge seg fram!
WOHOOOO!!!!!
et hyl farer ut av bilen mens vi kjører ut fra parkeringsplassen og inn i sandvedkrysset
alle tre ler og vet ikke helt hva vi skal føle.
vi skal møte vår store kjærlighet igjen!=)
DET ER KLAR FOR ÅRETS FØRSTE SURF!
tanken er nesten uvirkelig -det er så lenge siden oktober...
en hel, forblåst, kald vintrer imellom.

Solen står lavt på himmelen i det vi ankommer og begynner med det uhyre stresset det innebærer å få på seg en 7mm neophren-drakt

Vi klarar ikke holde latteren tilbake i det vi trør uti det iskalde vannet

hodet ender under vann etter mitt første misslykkede førsøk så å reise meg og smerten går helt inn til riggbena

men bare i ett sekund

så er det å kjempe seg ut igjen=)

LYKKE!

Hjertet roper ut en takk for de fantastiske jær-strendene!

BLOG!

2007-03-21T15:12:00.000-07:00

Dette hadde eg aldri trudd om meg sjølv!
-at eg skulle oppretta ein blog altså...

eg har jo kjent til blogging i kor mange år nå? ein del...
vurdera å opprette blog for fleire år si, men det verka så uhyggjeleg at kven som helst kunne gå inn og lesa det eg hadde skreve.(det er jo framleis uhyggjeleg)
det ville eg ikkje.
Prinsippsak!
EG SKULLE ALDRI OPPRETTA BLOG!
det er ein for upersonleg måte å kommunisera på. likar ikkje å skriva brev eller snakka i telefonen heller. eller snakka til større forsamlingar (f.eks. 4stk). Her er det augekontakt og full oppmerksomhet som gjelder!
MEN ting endrar seg! Eg har jo lese bloggane til mine kjære søte venninner, og si hausten funne ut at blog var ein (utruleg nok) god måte å halda kontakt på. særleg medan nokre av dei er bortreist. (eg er heilt elendig til å halda kontakt)
((Det er igrunnen berre einvegskontakt, si eg aldri tørr/gidder å kommentere innlegga deira, men det er mykje interersant dere skriv, og det takkar eg for=) (dykk må vita at eg set pris på det) ))
No:
Si eg sjølv mest sannsyleg skal reisa bort frå hausten av, så fann eg det rimeleg å oppretta ein blog der dei som vil kan få greie på litt av det som skjer i mitt liv. garanterar ingenting...

(om du ut frå mi igrunnen negative innstilling til dette har fatta misstanke om at denne bloggen kan verta noko lite oppdatert, og litt upersonleg, så vil eg ikkje utelukka at du har heilt rett!)
men eg vonar på det beste! kven veit kva som vil skje?=)

takk for din oppmerksomhet!